Lygna Hugin — Del 1 av 3

Det ingen snakker om når et prosjekt feiler (eller lykkes)

Hva er egentlig kultur? Den enkleste definisjonen jeg kjenner er at kultur er det mennesker gjør når ingen ser på — fordi de har et genuint ønske om å bidra og være en del av fellesskapet.

Et fotballag vinner ikke bare fordi spillerne er gode. De vinner fordi de har bygget en kultur hvor alle trekker i samme retning. Jeg tror det er akkurat det samme i prosjekter. De uformelle reglene, holdningene og måten vi behandler hverandre på betyr ofte mer enn vi liker å innrømme.

Vi bruker mye tid på tidsplaner, KPI-er, ressursallokering og rapportering. Alt dette er viktig. Men det som avgjør om et prosjekt blir en suksess eller et mareritt, finner vi sjelden i rapportene. Det handler om arbeidsmiljøet og den usynlige prosjektkulturen.

Vi tilbringer tross alt omtrent en tredjedel av livet vårt på jobb. Da er det avgjørende at vi opplever et godt miljø, engasjerende arbeidsoppgaver og ekte samarbeid. Forskjellen mellom arbeidsglede og likegyldighet er enorm. Når mennesker mister engasjementet, forsvinner også viljen til å lære, dele erfaringer og gjøre hverandre gode. Til slutt går det utover både kvalitet og resultater.

Denne kulturen oppstår ikke av seg selv. Et kick-off er bare starten. Medarbeiderundersøkelser og forbedringsmøter har liten verdi dersom ingenting skjer etterpå.

God kultur legges til rette av ledelsen, men skapes sammen med medarbeiderne. Det krever at mennesker blir lyttet til, involvert og får være med på å forme hvordan teamet skal jobbe. Når en felles retning er forankret, vokser eierskap. Da øker motivasjonen, samarbeidet og lysten til å bidra.

I slike miljøer blir det naturlig å stille spørsmål, dele erfaringer og flagge problemer tidlig — ikke fordi noen krever det, men fordi man ønsker at teamet skal lykkes.

Men det krever også noe av hver enkelt. Mange blir aldri den de egentlig er på jobb, fordi de ikke stoler på seg selv. De tar på seg masker, tilpasser seg forventningene rundt seg, og blir sittende fast i roller de egentlig ikke kjenner seg igjen i. Psykologisk trygghet er ikke bare noe ledelsen skal skape for medarbeiderne — det er også det som gjør at folk tør å vise hvem de faktisk er, i stedet for hvem de tror de bør være.

Og det er ikke nok å levere godt stille i bakgrunnen. Å være dyktig er ikke det samme som å bli sett for det. Den som gir verdi til andre, må også gjøre den verdien synlig — ikke for å skryte, men fordi den sjelden oppdages av seg selv. Gi verdi, så gir andre verdi tilbake. Det er også en del av kulturen.

Ja, vi trenger gode verktøy, tydelige roller, klare rammer og en god RASCI. Men ingen av disse kan erstatte en kultur preget av tillit. Struktur er viktig, men den skal støtte menneskene — ikke overskygge dem. Som uttrykket sier: «Culture eats strategy for breakfast.» Jeg tror det like gjerne kunne være: «Kultur får struktur til å fungere.»

For meg handler ledelse derfor mindre om å styre mennesker og mer om å gjøre det mulig for mennesker å lykkes. En god leder fjerner hindringer, reduserer unødvendig byråkrati, skaper psykologisk trygghet og legger til rette for at folk kan bruke energien sin på det som virkelig betyr noe.

Til syvende og sist leveres ikke prosjekter av planer, prosesser eller organisasjonskart. De leveres av mennesker.

← Del 1 av 3 Neste: Prosjektledelse →